Etter kraftig vekst gjennom 20 år viser havbruksnæringen nå en fallende veksttakt og nedadgående marginer i de fleste ledd i verdikjeden. Unntakene er fiskehelse og brønnbåt, som er vesentlige for å få bukt med det som fremdeles er bransjens største utfordringer; lus og sykdom. Dette speiler at det er her oppdretterne også har de største kostnadsøkningene.
Innen disse segmentene øker både vekst og EBITDA-marginer siste år, viser 2019-utgaven av rådgivnings- og revisjonsselskapet EYs «The Norwegian Aquaculture Analysis». Denne årlige rapporten, som nå kom i fjerde utgave, er den mest omfattende oversikten over norsk havbruk, gjennom alle ledd i verdikjeden.
Noen sentrale trekk i årets rapport:
• Biologisk risiko og økte miljøkrav vil vedvare
• Kapitalintensiviteten øker drastisk i næringen og gir fall i kapitalavkastningen i havbruksleddet
• Skatt: biologisk risiko og flyttbar næring (ref. risiko) gjør den ulik olje og vannkraft. Nye investeringer flytter utenlands med gjennombrudd og økt suksess på landbasert oppdrett (ref. Atlantic Sapphire- Florida)
• Vi ser pressede marginer og lavere vekst i leverandørindustrien
– Industrien er på vei inn i en ny, enda mer kunnskaps- og databasert æra, sier Eirik Moe, partner og sektorleder for havbruk og sjømat i EY.
– Innovasjonstakten er høy og initiativene mange for å løse industriens utfordringer. Evnen til å utnytte stordata og forvandle slik input til nyttig beslutningsgrunnlag vil mer og mer være nøkkelen til å lykkes. De som er lengst fremme jobber allerede med maskinlæring og kunstig intelligens i sine prosjekter, og har evnen til å danne partnerskap med eksperter og forskere.
Forskning og utvikling på området omfatter både teknologiske og strukturelle endringer. Eksempelvis er anlegg offshore under utprøving, og bransjen er også i ferd med å utvikle løsninger for landbaserte anlegg som tilfredsstiller både regulatoriske, miljømessige og økonomiske krav.
År 2018 ble et særdeles godt år for sjømatselskapene på Oslo Børs. Oslo Seafood Index, der alle de store, børsnoterte sjømatselskapene er tatt med, økte med 50 prosent i 2018. Til sammenligning hadde den generelle børsindeksen en negativ avkastning på 1,8 prosent.
Ikke derfor vanskelig å forstå at bransjen tiltrekker seg kapital og interesse fra store investorer. I flere ledd i verdikjeden har det også vært fusjoner og oppkjøp både fra industrielle virksomheter og oppkjøpsfond.
Den kanskje største utfordringen ser nå ut til å være av politisk art.
– Vi ser jo tegn til voksende proteksjonisme og oppbygging av tollbarrierer og andre handelshindre i verdenshandelen. Skulle dette bre om seg vil en internasjonal handelsvare som norsk fisk selvsagt bli skadelidende. Foreløpig er det imidlertid ikke skjedd så mye, og at handelen med Kina har åpnet seg opp igjen er for øyeblikket det mest positive for eksporten. Her har volumene økt kraftig på kort tid, sier Moe.
Les The Norwegian Aquaculture Analysis her (pdf, 4mb) ey