I 2024 ble det eksportert laks for 122,9 milliarder kroner, og 2,8 millioner tonn laks fant veien til middagsbord over hele verden. Norsk laks er en av de mest bærekraftige matvarene som produseres, og næringen jobber kontinuerlig med å forbedre effektiviteten samtidig som fiskevelferden ivaretas.
For å sikre fortsatt innovasjon og utvikling er det avgjørende at norsk havbruksnæring deltar aktivt i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer. Her spiller EU-nettverket AquaMare en nøkkelrolle. AquaMare består av de norske havbruksklyngene NCE Aquatech, NCE Aquaculture, NCE Seafood Innovation og Stiim Aquacluster. Nettverket ble etablert i 2016 med støtte fra Forskningsrådet og har siden jobbet for å styrke norsk havbruksnærings posisjon i Horisont 2020 og Horisont Europa.
«Selv om Norge ikke er medlem av EU, påvirkes vi sterkt av EUs regelverk. Det krever en betydelig innsats, og vår rolle er å sikre at akvakultur og havbruksnæringen forblir en sentral del av EUs politiske agenda», sier prosjektleder for AquaMare Ann Cecilie Hilling.
AquaMare startet som et akademisk og forskningsorientert nettverk, men har i løpet av sin første periode utviklet seg til en proaktiv og bredt forankret aktør i havbruksnæringen med fokus på å:
- Engasjere medlemmene gjennom strategisk informasjon og erfaringsutveksling.
- Tilrettelegge for partnersøk og konsortiedannelse.
- Bidra til vellykkede søknader og sikre finansiering fra EU.
- Påvirke europeisk politikk for bedre rammevilkår for havbruksnæringen.
The European Sludge Network
Et av AquaMares viktigste initiativer er etableringen av The European Sludge Network (ESN), som samler aktører fra hele Europa for å løse utfordringer knyttet til slambehandling i akvakultur. Norges innføring av strengere krav til rensing av vann fra landbaserte anlegg har ført til økte mengder slam, og behovet for bærekraftige løsninger er større enn noen gang. Den økende mengden slam fra oppdrettsnæringen har skapt utfordringer knyttet til håndtering og videre bruk. Å finne bærekraftige bruksområder for slam har vist seg å være krevende, og komplekse EU-reguleringer har gjort det vanskelig å etablere nye verdikjeder.
ESN arbeider for:
- Å samle forskere, bedrifter og myndigheter for å skape nye verdikjeder for slam.
- Påvirke EU-regelverket for å tillate bruk av slam som gjødsel eller fôringrediens.
- Mobilisere forskning og dokumentasjon for å overbevise EFSA (European Food Safety Authority) om potensialet som ligger i riktig behandling av slam
- Arrangere jevnlige møter med deltakere fra hele Europa.
ESN har som mål å samle alle aktører i Europa med interesse for slambehandling og skape en plattform for deling av kunnskap og forskningsresultater. Ved å koble sammen forskere, industri og beslutningstakere fungerer nettverket som en drivkraft for nye prosjekter og innovasjoner. Selv om temaet er smalt, er det avgjørende for en mer bærekraftig og sirkulær havbruksnæring.
Strategisk samarbeid for økt gjennomslag
De norske klyngene fungerer som en bro mellom norske og europeiske aktører. Gjennom tettere kobling til EU bidrar AquaMare til at norske aktører får større gjennomslag i Brussel, både gjennom strategiske dokumenter og nettverksbygging.
Erfaringene fra AquaMares første periode viser at det fortsatt trengs en sterk og koordinert innsats for å få flere norske bedrifter inn i EUs programmer. Mange opplever EUs støtteordninger som kompliserte, og særlig små og mellomstore bedrifter trenger veiledning for å navigere i systemet.
AquaMare har vi bevist at de vi kan bidra i utviklingen av europeisk akvakultur. Nå handler det om å bygge videre på denne suksessen og sikre at norsk havbruk fortsetter å være en drivkraft for innovasjon, bærekraft og internasjonalt samarbeid.