Hindrer salt sirkulære verdikjeder i havbruk?

Store mengder fiskeslam fra norsk havbruk inneholder verdifulle næringsstoffer og karbon som i dag i stor grad går tapt. Samtidig øker behovet for å utnytte ressursene bedre og utvikle sirkulære verdikjeder som kan bidra til både klimakutt og økt ressurseffektivitet. Prosjektet “Hindrer salt sirkulære verdikjeder i havbruk?” har undersøkt om fiskeslam fra sjøvannsfasen kan omdannes til biokull, og hvordan saltinnholdet påvirker mulighetene for videre bruk.  

Prosjektet bygger videre på tidligere arbeid med industriell symbiose fra landbasert oppdrett, hvor salt ble identifisert som en mulig barriere for sirkulær utnyttelse av fiskeslam. Målet har vært å forstå hvordan salt påvirker både pyrolyseprosessen og anvendelsen av biokull i jordbruk og andre bruksområder.  

Fra fiskeslam til biokull  

En sentral del av prosjektet var å teste pyrolysering av tørket fiskeslam. Ved pyrolyse omdannes organisk materiale til energi, gass og biokull.  

Testene viste at fiskeslam oppfører seg annerledes enn tradisjonelle råstoff som treflis, hvor pyrolysering er en vanlig prosesseringsmetode. Slammet hadde høyere tetthet og et betydelig høyere energiinnhold enn forventet. Under testkjøringen ble det observert kraftig glassifisering og varmeutvikling, noe som indikerer at fiskeslam kan være en svært energirik ressurs, men også at pyrolyseringsanlegg må tilpasses denne typen råstoff.  

Samtidig ble volumet redusert kraftig gjennom prosessen. En full storsekk med tørket slam ble omdannet til en liten mengde biokull, noe som gir åpenbare fordeler knyttet til transport, lagring og videre håndtering.  

En ressurs rik på karbon og fosfor 

Analysene av fiskeslammet viste høyt innhold av både karbon, nitrogen og fosfor. I tillegg hadde slammet en overraskende høy brennverdi. Dette bekrefter at fiskeslam representerer en betydelig ressurs, både som energibærer og som kilde til viktige næringsstoffer.  

Biokullet som ble produsert, beholdt en stor del av karbonet og næringsstoffene. Særlig innholdet av fosfor og kalsium var høyt. Biokullet hadde også egenskaper som gjør det interessant som jordforbedringsmiddel og karbonlager, blant annet høy vannholdingskapasitet og stabil karbonstruktur.  Dersom kull fra fiskeslam kan brukes som jordforbedringsmiddel, representerer dette en betydelig verdi for utviklingen av sirkulære verdikjeder. Det vil gjøre det mulig å tilbakeføre karbon og næringsstoffer fra havbruket til landbruket, samtidig som potensialet i fiskeslam som ressurs utnyttes langt bedre enn i dag. 

Saltet blir med videre  

Prosjektets viktigste funn var imidlertid at saltet i stor grad følger med gjennom pyrolyseprosessen. Selv om karbonet blir bundet i biokullet, forsvinner ikke saltet. Analysene viste fortsatt betydelige nivåer av natrium og klor i sluttproduktet.  

Dette gjorde det nødvendig å undersøke hvordan biokullet påvirker plantevekst. 

Dyrkingsforsøk bekreftet utfordringen  

I samarbeid med Toppe Gartneri ble det gjennomført et dyrkingsforsøk med ulike vekster, blant annet bygg, raigras, kålrot, grønnkål og salat. Det ble testet effekten av biokull fra treflis, biokull fra fiskeslam med moderat saltinnhold og biokull fra svært salt fiskeslam.  

Resultatene var tydelige. Biokull fra treflis ga like god vekst som kontrollgruppen. Biokull fra svært salt fiskeslam ga derimot nesten ingen spiring. For biokull fra fiskeslam med moderat saltinnhold ble det registrert redusert spiring og lavere plantevekst enn i kontrollgruppen, noe som tyder på at saltinnholdet påvirker planteutviklingen negativt. Da vanningsmetoden ble endret til brusevanning, forbedret veksten seg betydelig. Dette tyder på at utvasking av salt kan være mulig for å redusere de negative effektene.  Bygg og raigras viste størst toleranse for salt, mens salat var blant de mest følsomme kulturene.  

Et viktig steg mot sirkulær ressursutnyttelse  

Prosjektet viser at fiskeslam har et betydelig potensial som råstoff i framtidige sirkulære verdikjeder. Pyrolyse kan bidra til karbonlagring, energigjenvinning og bevaring av viktige næringsstoffer som fosfor. Samtidig er det blitt tydelig at saltinnholdet representerer den største utfordringen som må håndteres før løsningen kan tas i bruk i større skala.  

Veien videre vil derfor handle om å utvikle metoder for å redusere saltinnholdet, dokumentere variasjoner i fiskeslam fra ulike produksjoner og undersøke hvilke bruksområder som er best egnet for biokull fra sjøbasert oppdrett.  

Prosjektet har ikke gitt et endelig svar på om salt hindrer sirkulære verdikjeder i havbruk. Men det har gitt et langt klarere bilde av utfordringene og mulighetene, og lagt et viktig grunnlag for videre utvikling av sirkulære løsninger i havbruksnæringen.