Funnene viser at mange forbrukere har begrenset kunnskap om hva laksefôr faktisk består av. Samtidig reagerer de ulikt på ulike råvarer, avhengig av hva de oppfatter som naturlig, sunt eller bærekraftig. Marine råvarer, plantebaserte ingredienser og alger kommer relativt godt ut, mens råvarer som insekter og kyllingmel skaper mer delte reaksjoner.
Nofima-forsker Florent Govaerts presenterte rapporten «Forbrukeroppfatninger om fôringredienser til laks», der over 1.000 franske og britiske forbrukere er spurt om holdninger til ulike ingredienser. Et sentralt funn er at forbrukerne ofte blir mer skeptiske når de får konkret informasjon om hva fôret inneholder. Det understreker behovet for tydelig og pedagogisk kommunikasjon fra næringen.
For NCE Seafood er dette viktig kunnskap. – Som medlemsorganisasjon ønsker vi å bidra til økt innsikt, dialog og kunnskapsdeling på tvers av næringen. Vi har derfor samlet både forskere, fôrprodusenter og sjømataktører for å diskutere hvordan næringen kan forklare råvarevalg på en måte som bygger tillit, forteller Solveig Holm, senior prosjektleder i NCE Seafood. – Restråstoff fra kylling er et bærekraftig og positivt bidrag til sirkulær økonomi, og i prosjektet «Utnyttelse av restråstoff fra kylling som proteinkilde i laksefôr» har vi sett at kyllingmel er bra for både fiskehelse og kvalitet på laksen, understreker hun.
Alternative råvarer kan kan spille en viktig rolle
Et hovedpoeng under samlingen var at forbrukernes oppfatning av bærekraft ikke alltid samsvarer med dokumentert bærekraft. Tarjei Eide, administrerende direktør for Cargill’s fiskefôrproduksjon i Europa og Nord-Amerika, pekte på at råvarer må vurderes ut fra fakta, ressursutnyttelse, matsikkerhet og klimaavtrykk. Han trakk frem at alternative råvarer kan spille en viktig rolle når tilgangen på marine ingredienser er begrenset.
– Prosjekter som dette er viktig både for å forstå konsumentene og hvordan vi skal snakke om dette til dem. Vi er nødt til å ha alternative fôrråvarer, men det må være gode alternativer. Etter hvert som vi får ny kunnskap, må vi sørge for at fôret stadig blir riktigere for fisken, for fiskens velferd, men også ytelsen og veksten på laksen, sa Eide.
Samtidig understreket han at matsikkerhet alltid må ligge til grunn. Fôrråvarer må være trygge, sporbare og produsert etter gjeldende regelverk. Valg av råvarer handler derfor ikke bare om pris eller tilgjengelighet, men også om kvalitet, dokumentasjon og ansvarlig produksjon.
Vedvarende misoppfatninger hos forbrukerne
Et annet tema i undersøkelsen var vedvarende misoppfatninger om norsk oppdrett, blant annet knyttet til antibiotikabruk. I Norge er bruken svært lav, men Nofima-rapporten påviste at mange forbrukere fortsatt har et annet inntrykk. Dette viser hvor viktig det er at næringen formidler oppdatert kunnskap på en enkel og troverdig måte.
For norsk sjømatnæring ligger det derfor en mulighet i å være åpen, presis og kunnskapsbasert i kommunikasjonen. Med mer kunnskap kan forbrukerne få et bedre grunnlag for å forstå valgene som tas og hvorfor de er viktige for fremtidens havbruk.
– HAVlunsjen viste at fôr er mer enn et faglig spørsmål for produsenter og leverandører, det er også et kommunikasjons- og tillitsspørsmål. Forbrukere i viktige eksportmarkeder ønsker trygg, sunn og bærekraftig mat, men trenger gode forklaringer på hvordan næringen faktisk arbeider, sier Solveig Holm.
