Da Markus F. Braanaas begynte å studere var han ikke i tvil om at en mastergrad innen havbruk var den rette veien for ham. På videregående tok han ingen realfag – hverken biologi, matematikk, kjemi eller fysikk. Men en interesse for havbruksnæringen – og et ønske om å jobbe med teknologi, strategi, utfordringer og kontinuerlig endring – fikk Markus til å begynne på en bachelor i bærekraftig havbruk. Å gå videre på master i havbruksbiologi synes han var det neste naturlige steget, og mener det er et godt valg for alle som liker utfordringer og har interesse for næringen.
– […] at jeg tok en bachelor i bærekraftig havbruk økte bare interessen min på en sånn måte at jeg fikk teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap. I tillegg fikk jeg større innblikk i potensielle utfordringer innen næringen. Så var det et naturlig valg å gå videre på masternivå innenfor havbruk. På bacheloren ble jeg introdusert til RAS-system og nyere teknologi – som da var og enda er av interesse.
På mastergraden ønsket han å skrive tesen sin på noe som var teknologisk anvendt. Opprinnelig tenkte han på RAS (Recirculating Aquaculture Systems), men valgte å skrive om generell intensivproduksjon gjennomført for å øke vekst og minske produksjonstiden, som gjelder vanlige gjennomstrømningsanlegg og RAS-anlegg. Figuren under illustrerer utfordringer med tidlig kjønnsmodning i produksjon (se nederst i saken for nærmere beskrivelse og lenke til den ferdige oppgaven).
Selve utdanningsløpet på masteren synes han var preget av høy kvalitet og et godt studentmiljø.
–Det er et godt studiemiljø. Innen havbruksrelaterte studier kjente alle studenter til hverandre gjennom å ha tatt felleskurs. Dette åpnet for gode fagrelevante samtaler og diskusjoner oss imellom på dagtid, og sosiale samlinger på kvelden, noe som økte trivselen under studietiden. Det andre er at kvaliteten på undervisningen – kompetansen – den var høy. Man merker at de som foreleste kunne stoffet, i tillegg til at de var svært engasjerte og flinke til å lære vekk. Så hvis man er interessert i å lære om eksempelvis laksens eller ørretens biologi, eller mer innenfor teknologi – så er det perfekt. Da får du professorer som er motiverte og svært kompetente til å gjøre dette. I tillegg var de veldig flinke til å få inn gjesteforelesere fra næringen selv og for eksempel fra Havforskningsinstituttet. Og diverse organisasjoner knyttet til næringen.
Bruken av gjesteforelesere mener han bidro til at undervisningen ble tettere opp til slik man gjør ting «i det virkelige liv», og at de dermed fikk en tydeligere sammenkopling mellom biologisk teori og hvordan produksjon gjennomføres i praksis.
Når Markus oppfordres til å foreslå hvordan en slik master kan gjøres enda bedre må han ta en tenkepause.
– […] som vi var innpå tidligere er det en næring i konstant bevegelse, den må alltid tilpasse seg nye regelverk og den skal fortsette å bli mer bærekraftig. Da får du endringer. Henger man ikke med på endringene gjort her, blir kunnskapen du tilegnet deg for 5 år siden fort utdatert. Nyutviklinger innen teknologi og strategi gjør i tillegg gjerne produksjonen mer kompleks enn det den tidligere har vært. Dette ser vi eksempelvis på RAS-anlegg. Bruken av biofilter er relativt nytt i Norge, og introduserer bakterier som en viktig del av systemet. Det er derfor viktig å øke kompetansen her. I studiet (Master i havbruksbiologi, red. anm.) var det ingen obligatoriske kurs som gikk inn på teknologi og strategier, noe som er relevant dersom en skal ut i selve oppdrettsnæringen. Så jeg mener at det å ha obligatoriske kurs på nye teknologier og strategier kunne vært interessant og nødvendig. Det skal nevnes at frivillige kurs inkluderer deler av dette.
Han påpeker at det er en stor kontrast mellom hvordan det er nå og hvordan det var da man først begynte med lakseoppdrett i Norge. Da var produksjonen relativt enkelt. Dagens produksjon trekker han frem som både mer komplekse og intensiv, og minner om at det trengs høyere kompetanse på forskjellige fagområder. For å henge med er det derfor viktig å være oppdatert på endringer.
– Gitt at RAS blir stadig mer populært å etablere i Norge – og i utlandet – så synes jeg det er spennende å kunne lukke de kunnskapshullene jeg har, i tillegg til å være med på å utvikle det videre og til å bli bedre.
Vi spør Markus hvilke ambisjoner og ønsker han stiller til oppdrettsbransjen. Her er svaret tydelig:
– Min ambisjon for næringen går hovedsakelig på to ting: bærekraft og fiskevelferd. I forhold til bærekraft så er det mye som skjer, både med tanke på teknologiske og produksjonsmessige endringer. Det er et stykke igjen, men vi er på rett spor, ting tar tid. Parallelt så er trenden i dagens produksjon intensivering og effektivisering, dette for å gjerne øke tilvekst (gjennom økt styring av fiskens biologi) og økonomisk utbytte (eksempelvis ved å benytte landbasert postsmolt produksjon som reduserer sjøvannsfasen – reduserer eksponeringstid i sjø og assosierte avgifter og problemer). Denne intensiveringen tar derimot i mindre grad hensyn til fiskevelferd. Vi skyver fiskens biologiske natur til det ytterste, noe som har sine konsekvenser. Når en jobber med og har ansvar for levende dyr, så er det viktig å prioritere dyrets velferd. Så kort oppsummert må videre utvikling fortsette å ha fokus på bærekraft, samtidig som vi må i større grad se intensivering av produksjon opp mot fiskevelferden.
Vi spør avslutningsvis om han har noen tips til de som vurderer en karriere innenfor sjømatnæringen.
– […] hvis man har interesse for det og liker utfordringer, så er det bare å kjøre på. Det er mitt beste tips. Jeg gikk fra en samfunnsvitenskapelig retning på videregående til å gjør en helomvending til realfag rettet mot det jeg ønsket – som var biologi og spesifikt innenfor oppdrett. Dette argumenterer for at dersom en har interesse for noe, så er det bare å kjøre på. Det er mange spennende oppgaver og det vil alltid være utfordringer som skal løses.
Undersøkte intensiv produksjon i masteroppgaven
Markus undersøkte hvorvidt intensiv produksjon (for økt vekst og redusert produksjonstid) påvirket tidlig kjønnsmodning av hannlig laks med hovedfokus på temperatur og fôring. Få tilgang på masterarbeidet til Markus her.
Les mer om masterstudiet Havbruksbiologi ved Universitetet i Bergen her og samarbeidsprosjektet KABIS her.
Intervju av Therese Skarlo og Marit Eggen ved Høgskulen på Vestlandet.