Sivilingeniør Kilde: BT, Anne Sofie Bergvall
Foto: Ørjan Deisz
Publisert: 12.feb. 2016 19:32
– Dette er den utdanningen vi alle drømte om da vi begynte. Emil Lindfors går andre året på en bachelor i bærekraftig havbruk ved Universitetet i Bergen (UiB). Til høsten stoppes opptaket til utdanningen hans for å bli erstattet av universitetets nye flaggskip, deres aller første sivilingeniørgrad – i havbruk og sjømat. Studiet er et samarbeid mellom UiB og Høgskolen i Bergen, og har plass til 15 studenter.
Til tross for at Lindfors er halvveis i bacheloren sin vurderer han nå å bytte til den nye utdanningen. – Det er havbruk jeg brenner for, og med denne utdanningen får du akkurat den kompetansen bransjen trenger, sier han.
– Drømmeutdannelsen
Utdanningen har blitt til i tett samarbeid med havbruksnæringen. UiB samarbeider med Seafood Innovation Cluster, eller Sjømatklyngen, som det heter på norsk. Gjennom samarbeidet har universitetet fått beskjed om at sjømatnæringen har et stort behov for ansatte med bred akademisk kompetanse.
Den nye utdanningen er femårig, og gir studentene kompetanse på en blanding av biologi, andre realfag, økonomi, bedriftsledelse og innovasjon. I løpet av utdanningen vil studentene også få utplassering i bedrift. Tanja Hoel er daglig leder i Sjømatklyngen. Hun mener evnen til å se helheten i bransjen er viktig for å kunne utvikle den videre. – Dette er drømmeutdannelsen for oss i næringen. Problemstillingene i havbruk blir flere og mer komplekse, og da er det ikke nok bare å kunne biologi. Vi trenger kandidater som kjenner til hele verdikjeden fra fiskeegg til markedet, som kan tenke innovasjon, bærekraftighet og være løsningsorientert, sier hun.
Nye utfordringer
Hoel refererer til en rapport fra Sintef, som viste at det var muligheter for å seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050. Samtidig opplever næringen økte problemer knyttet til lakselus, rømning av oppdrettslaks og produksjon av fõr.
Sigurd Stefansson, professor i biologi, er en av dem som har ansvaret for den nye utdanningen. Han mener havbruksnæringen står ovenfor store utfordringer i møtet med krav om vekst. – Det som vi ikke trodde var mulig på åttitallet, er virkelighet i dag. Vi vet ikke hvordan næringen kommer til å se ut i fremtiden. Men veksten må skje i respekt med naturgrunnlaget, og vi står overfor store utfordringer, sier han.
Trenger sivilingeniører
Klyngeleder Hoel mener bransjen trenger ledere som kan se helheten og være løsningsorientert i møte med fremtidens utfordringer.
– Vi trenger de riktige kandidatene, de som har både biologi- og teknologitankegangen. Fordi vi trenger utvikling i hele verdikjeden for å kunne øke produksjonen og samtidig minimere fotavtrykket vårt på verden, sier hun.
For Emil Lindfors er drømmen å bli gründer eller leder i et oppdrettsselskap. Han tror sivilingeniørutdanningen kan bidra til å løse en del av utfordringene. – Med denne utdanningen kan man bidra til å utvikle bærekraftige løsninger. Jeg ønsker å bidra til å gjøre bransjen bedre, og da tror jeg vi trenger denne typen kompetanse, sier han.
Vil være samfunnsrelevant
Hoel roser UiB for å ha handlet raskt da de fikk innspillene fra næringen. Fra rektor Dag Rune Olsen fikk beskjeden til institutt for biologi hadde snekret sammen et utdanningsløp og fikset utdanningsplasser, gikk det under ett år. Olsen forklarer dette med at
– Næringen har etterlyst dette, og havbruk er et område der vi har stor kompetanse. Samtidig er det grunn til å tro at interessen for havbruk vil ta seg opp når vi nå ser nedgangen i oljebransjen, sier han. Hoel innrømmer at havbruksnæringen har vært for dårlig til å gjøre seg attraktive for studenter. – Vi har levd i skyggen av oljebransjen i mange år. Det er i ferd med å endre seg, sier hun.