I går lanserte Havforskningsinstituttet deres årlige Risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Denne gangen viser rapporten risikovurderingene for dyrevelferd og miljøpåvirkningene av fiskeoppdrett fordelt på hvert produksjonsområde i Norge.

Må gjennom en systemendring

På lanseringen deltok Björgólfur Hávarðsson, Innovation Manager her i NCE Seafood Innovation, sammen i et panel med Britt Leikvoll, seksjonssjef i Fiskeridirektoratet, Lise Rokkones, Seksjonssjef i Mattilsynet, Ingebjørg Sævareid, Fiskehelsesjef i Grieg Seafood og Geir Lasse Taranger, Forskningsdirektør i Havforskningsinstituttet.

– Risikorapporten viser at næringen må gjennom en systemendring for å redusere vårt fotavtrykk, og det gjelder først og fremst overlevelse og velferd. Rapporten viser at vi ikke lykkes i det vi gjør, noe av tiltakene er bruk av god storsmolt og lukkede anlegg på noen lokaliteter for å redusere behovet for avlusing og den belastningen hyppig avlusing medfører. Nøkkelen er smart bruk av innovasjon, vitenskap og samarbeid, forteller Björgólfur Hávarðsson etter lanseringen.
Foto: Silje K. Robinson

Her er tre sentrale funn fra rapporten:

  • Lakseoppdrett har fortsatt en høy dødelighetsrate, og 58 millioner oppdrettslaks døde i 2022.
  • Innkryssing fra rømt oppdrettslaks gir risiko for ytterligere genetiske endringer hos villaks, og i seks av produksjonsområdene er det høy risiko for dette.
  • Kobberbruk i område 3 og 4 (Karmøy til Stadt) representerer en høy miljørisiko.  

Og noen lyspunkt:

  • Sannsynligheten for sykdomsutbrudd knyttet til bruk av rensefisk er lav.
  • Det blir vurdert at risikoen knyttet til utslipp av partikulært organisk materiale på bløtbunn er lav.
  • Det er lav risiko for endringer i forekomst av ILA hos viltfisk som følge av smitte fra oppdrettsfisk.