Det sier Dominik Flatten i NCE Seafood Innovation. Han har ledet arbeidet med rapporten «The future of plastics in the Norwegian aquaculture industry», som ble lansert 20. oktober.
Må endre forbruket
Det er en omfattende rapport som legges frem. Den viser at vi har en voksende verdikjede innen resirkulering, men resirkulering i seg selv er ikke godt nok. Den store utfordringen er å endre dagens lineære plastforbruk til mer sirkulære materialstrømmer.
– Vi ser at det er flere gode prosjekter, men plasten resirkuleres fremdeles mye til lavere verdi og kvalitet. Målet må være at en flytekrage kan bli en ny flytekrage, ikke plastbrett hos McDonalds, sier Flatten.
Plast i norsk havbruk
- Det er til enhver tid ca. 192 000 tonn plast i bruk, der flyteringer med gangveier utgjør mer enn halvparten. Kun 8-15 prosent av plasten som er i bruk i næringen byttes ut hvert år.
- Oppdrettsnæringen har et årlig forbruk på mellom 16.000 og 29.000 tonn plast, avhengig av komponentenes levetid.
- Gjennomsnittlig levetid for plast er ca. ti år.
Mer leasing
Han påpeker at det kommer stadig strengere krav fra myndighetene med hensyn til plast. Derfor er det viktig å forbedre produktdesign, i størst mulig grad bruke komponenter om igjen og ikke minst forlenge levetiden.
– Hvis utstyret varer lenger, vil det ha enorm betydning for plastforbruket. Men vi bør også se på nye løsninger som for eksempel leasing-modeller. Kanskje man kan leie en hel merd der produsenten tar ansvar for vedlikehold og avfallssortering. Jeg tror at et utvidet produsentansvar vil gi produkter som er mer gjennomtenkte med hensyn til avfallshåndtering, sier Flatten.
Flott pionerarbeid
– Vi må se på plast som en ressurs, sier Tom Richard Hamland, gründer og forretningsutvikler i Oceanize. Han har solid erfaring med å samle inn plast for resirkulering.
– Det er positivt at sirkulær økonomi i havbruket får større oppmerksomhet. Gjenvinning og resirkulering har skutt fart de siste årene, og her er det mye å hente. Men alt avhenger av spredning av kompetanse og kunnskap, sier Hamland.
Han trekker frem samarbeidet mellom Oceanize, AKVA group, Nova Sea og Plasto som nylig resulterte i verdens første oppdrettsmerd basert på 100 prosent resirkulert plast.
– Et godt eksempel på nytenkning der vi utnytter ressursene bedre. Og dersom oppdretterne ønsker slike produkter, må produsentene levere.
Behov for omstilling
Henrik Brynthe Lund, forsker ved Sintef, synes rapporten sammenfatter eksisterende kunnskap om temaet på en god og leservennlig måte, noe som vil være nyttig for ulike aktører i havbruksnæringen.
Han påpeker at innkjøpere i størst mulig grad bør bestille utstyr laget av resirkulert, eller delvis resirkulert, plast.
– De bør utnytte sin kjøpekraft til å drive frem en omstilling blant flere av leverandørene til næringen. Samtidig bør det stilles strengere krav til leverandører om at de kan levere vedlikeholdstjenester og resertifiseringstjenester som bidrar til å holde produktene i bruk lengst mulig.
Gir innsikt
Hanne Digre, Chief Sustainability Officer ved ScaleAQ, mener rapporten er betydningsfull fordi den gir innsikt i bruk av plast i akvakultur og potensialet for et sirkulært system.
– Den bidrar til å skape bevissthet og kan veilede beslutningstakere, bedrifter og forskere til å utvikle bærekraftige løsninger og redusere miljøpåvirkningen av plastbruk. Det er dessuten viktig med samhandling i verdikjeden for å skape sirkulære verdikjeder, sier Digre.
– Vi må vurdere alternative materialer med lavere miljøpåvirkning, investere i resirkulering og gjenbruk av plastprodukter og sørge for gode vedlikeholdsrutiner for å forlenge levetiden til plastutstyr.
Tydelig strategi
– Jeg tror en slik rapport bidrar til økt interesse og en bedre forståelse for hvilken plass plast har i næringen, sier bærekraftsansvarlig i Lerøy, Anne Hilde Midttveit.
Hun forteller at selskapet er svært opptatt av hvilke valg som tas når det gjelder innkjøp, bruk av utstyr og vedlikehold.
– Vi må ha en tydelig strategi knyttet til vårt plastforbruk, og vi må også stille tydelige krav til våre leverandører slik at plasten vi benytter tilfredsstiller de kravene vi setter. Et tett og godt samarbeid mellom næring og leverandørindustri blir derfor viktig i tiden som kommer, sier Midttveit.
Støtter arbeidet
Cecilie Lind, daglig leder for Handelens Miljøfond, håper rapporten vil inspirere næringen til å bruke plast smartere gjennom innovasjon. Det kan både kutte utslipp og bidra til nye, grønne arbeidsplasser.
Miljøfondet har vært finansiell partner for rapporten. Fondet støtter tiltak som handler om plastforsøpling, redusert bruk av plast og en mer sirkulær plastøkonomi.
– Det er et bredt spekter av tiltak man kan søke støtte om hos oss. Jeg anbefaler å følge med på hjemmesidene våre der utlysningene annonseres, sier Lind.
Lansert 20. oktober
Rapporten Industry Insight “The future of plastics in the Norwegian aquaculture industry” ble lagt ut på NCE Seafood Innovation sine nettsider fredag 20. Oktober.
– Vi håper vi sammen kan sette i gang systemiske endringer i hele verdikjeden og inspirere hverandre til å innovere innenfor teknologi, produktdesign og nye forretningsmodeller, avslutter Dominik Flatten.
Industry Insight
- En serie av status-rapporter basert på NCE Seafood Innovations fem industrielle satsingsområder.
- Tidligere rapporter har vært «Future Feed Ingredients» i 2022 og «Data sharing in the Norwegian Aquaculture Industry» som kom i vår.
- «The future of plastics in the Norwegian aquaculture industry» lanseres 20. oktober, og «Talent Attraction» skal etter planen komme neste vår.
- Rapportene er et bidrag til å dele kunnskap i et lettlest og lettfattelig format.
- De skal bidra i strategiprosesser hos medlemmer og partnere i klyngen, samt resten av næringen.