Bakgrunn for prosjektet
Med havbruksnæringen som en av Norges viktigste eksportnæringer, er det viktig å utvikle mer bærekraftige produksjonsmodeller. I dag representerer slam fra landbaserte oppdrettsanlegg en uutnyttet ressurs, og viktige næringsstoffer går til spille. I dette prosjektet vurderes hvordan biomasse fra havbruk, som slam og dødfisk, kan omdannes til biokull og varme, og brukes på tvers av flere sektorer i regionen.
Et samarbeid på tvers av sektorer
Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom NCE Seafood Innovation, NCE Heidner Biocluster, NCE Blue Legasea og Biotech North, Land møter hav, med finansiering fra Vestland Fylkeskommune. Aktører som Bolaks Group AS, Blue Ocean Technology, Bjørnafjorden Utvikling og GreenHouse har deltatt og bidratt med sin bransjeerfaring.
Prosjektet har sett på praktisk gjennomførbarhet for fremtidige industrielle symbioser på Samnøy eller andre landbaserte postsmoltanlegg.
Lavutslippsamfunnet krever nye modeller
Overgangen til sirkulære verdikjeder krever samarbeid på tvers av sektorer. Industrielle symbioser er pekt på som mulige løsninger for å både utnytte ressursene våre bedre, la mindre gå til spille, og samtidig redusere CO2-utslipp, energiforbruk og negativ påvirkning på naturen.
Dette prosjektet fokuserer på hvordan slamhåndtering fra et landbasert postsmoltanlegg kan legge grunnlaget for en lokal sirkulær verdikjede.
En konkret mulighet for sirkulære verdikjeder
Prosjektet har undersøkt om Bolaks sitt planlagte landbaserte anlegg kan være grunnlaget for en lokal industriell symbiose. Idéen er å benytte pyrolyse for å omdanne fiskeslam til energi og biokull. I tillegg har Bolaks andre landbaserte og sjøbaserte anlegg i nærheten, slik at sidestrømmer som dødfisk og slam er tilgjengelig og kan inngå i biokullproduksjonen. Dette kan gjørs ved å utnytte slammet til biokull og energi gjennom pyrolyse.
Pyrolyse av slam brukes først og fremst til avfallshåndtering, men få aktører i Norge har begynt å bruke det kommersielt. Pyrolyse av slam kan redusere volumet og dermed senke kostnader for håndtering og deponering, særlig hvis slammet inneholder uønskede stoffer.
Slam har stort potensiale!
Slam fra havbruk er en stor, men i dag underutnyttet ressurs. Anslag fra 2022 viser at oppdrettsnæringen produserte rundt 334 000 tonn høstbart slam, men uten oppsamlingsteknologi går mye av dette til spille. Gjeldende løsninger for slamhåndtering inkluderer avvanning, tørking, biogassproduksjon, og i fremtiden kan vi se metoder som pyrolyse til biokull og bruk av slam som gjødsel eller protein gjennom biologiske prosesser.
Figur 3: illustrasjon fra rapport
Veien videre
Bolaks sitt landbaserte anlegg på Samnøy har et potensial for en industriell symbiose ved å utnytte slammet til biokull og energi. Bolaks har å Samnøy en nærliggende tømmerkai som kilde til sidestrømmer som flis og greiner, finnes det muligheter for å skape en lokal, sirkulær verdikjede basert på ressurser fra både havbruk og skogsdrift. Prosjektet på Samnøy representerer et viktig steg mot å realisere sirkulære verdikjeder innen havbruksnæringen. Med Bolaks som en sentral aktør, håper vi at dette initiativet kan inspirere andre i bransjen til å utforske lignende muligheter.
Figur 4: Illustrasjon av Elise Sæle Dahle hentet fra rapport
Fremtidige muligheter
Ved å utnytte slam og andre sidestrømmer fra havbruk og skogsdrift, kan Samnøy bli et forbilde for industriell symbiose i Norge. Dette prosjektet viser hvordan samarbeid mellom ulike sektorer kan skape innovative løsninger som gagner både miljøet og økonomien.