Jarl Giske, Rolf Birger Pedersen og Ida Helene Steen fra Universitetet i Bergen forteller om potensialet i de norske havressursene. Stortingspolitikerne Else-May Botten (næringspolitisk talsperson Arbeiderpartiet) og Frank Bakke-Jensen (fiskeripolitisk talsperson Høyre) diskuterer de politiske prioriteringene og konsekvensene. 

Innledning ved rektor Dag Rune Olsen, UiB. Programleder er Kari Birkeland. 

Den marine samtalen varer til ca. kl. 17.30. Etterpå blir det alumnustreff for Universitetet i Bergen, hvor vi byr vi på en forfriskning og mingling frem til kl. 20. Samtale og alumnustreff er åpent for alle. UiB-alumner er spesielt velkomne. 

Mer om programmet: 

Det er havet vi skal leve av i framtiden også, men på nye og flere måter enn i dag. Vi viser frem noe av den marine forskningen som foregår og hva den kan bety for oss. Underveis viser vi filmopptak fra tokt med fjernstyrt undervannsfarkost langs den midtatlantiske ryggen. 

Rolf Birger Pedersen 
Mineralressurser på havbunnen 
Norge har store vulkanske og geotermale havområder langs den midtatlantiske ryggen mellom Jan Mayen og Svalbard. Et av disse områdene har fått navnet Lokeslottet, hvor skorsteiner 2400 meter under havoverflaten spyr ut 320 grader varmt mineralrikt vann. I disse ekstreme forholdene finnes det et rikt dyreliv. Her har en også påvist flere typer mineralavsetninger som kan bli en kilde til viktige metaller. Samtidig er det mange spørsmål knyttet til ressurspotensial og til teknologiske, økonomiske og miljømessige aspekter ved gruvedrift på havbunnen. 

Ida Helene Steen 
Marin bioprospektering 
Mikrober som lever under ekstreme forhold på havbunnen har utviklet seg til å tåle voldsomme belastninger i form av trykk, temperaturer eller saltinnhold. Enzymer fra slike mikrober har stort potensiale for bruk i legemidler, til industrielle produkter eller ingredienser i mat og kosmetikk. Gjennom bioprospektering kartlegger en disse enzymene og ser på hvordan de kan brukes. 

Jarl Giske 
Potensialet i havet 
Havet dekker 70 prosent av jordens overflate, men bare to prosent av kaloriinntaket vårt kommer herfra. Vi høster nå av artene øverst i næringskjedene. Det blir som om vi bare skulle ha spist rovdyrene på landjorden. Trolig kan vi høste mye mer fra havet enn vi gjør i dag, og det på en bærekraftig måte, ved å høste lenger ned i næringskjeden. Slik vil vi kunne øke matproduksjonen og redusere vårt totale fotavtrykk på planeten

Kontaktperson:
Kirsti Brekke, Universitetet i Bergen, 45258134, kirsti.brekke@uib.no