Bibbi Maria Kallay Hjelle ble uteksaminert fra sivilingeniørstudiet Sjømat og Havbruk på Universitetet i Bergen våren 2021.
Skrevet av Marit Eggen, Høgskolelektor og innovasjonsrådgiver, Høgskulen på Vestlandet.
Hvordan føles det å være ferdig?
Utrolig deilig! Koronapandemien bidro til at det ble en del forsinkelser i arbeidet med oppgaven, og vi ble tilbudt to ukers utsettelse på innleveringen. Det er en lettelse å være ferdig, selv om det har vært en utrolig spennende reise.
Bibbi er en av 10 avgangsstudenter som fullførte masteren denne våren ved siv.ing. Studiet.
Hvorfor valgte du denne masteren?
Det var litt tilfeldig. Jeg fikk høre om studiet gjennom en bekjent og jeg syntes et helt nytt studie innenfor akvakultur virket veldig interessant. Jeg ville egentlig starte på tannlege, men har alltid hatt en interesse for realfag som matte og fysikk, og biologi. Dette, sammen med at jeg tenkte at studiet kunne gi mange spennende fremtidsmuligheter bidro til at jeg valgte dette studiet.
Når hun blir spurt om hun angret på valget av studieretning må hun tenke seg litt om.
Både ja og nei. Det var ikke helt som jeg hadde forventet. Det var mye mer generell biologi på studiet enn jeg hadde sett for meg og jeg hadde kanskje ønsket en mer teknologisk retning. De siste årene har jeg derfor supplert med litt andre fag som økonomi ved NHH.
Er det ting ved studiet du gjerne kunne tenkt deg var annerledes?
Personlig savnet jeg en litt tydeligere parallell mellom det tekniske og det biologiske. Et av de beste og viktigste emnene i løpet av studiet mener jeg var BIF200 – her ble den parallellen gjort sterkere. Faget var likevel veldig brett og jeg kunne gjerne sett at det ble delt opp i flere fag med større tematisk fokus, som vannkvalitet og mer dyptgående rundt det tekniske i RAS-anlegg og det å sette opp et RAS-anlegg, dimensjonering osv.
Det er vel litt typisk for sivilingeniørstudier at de er relativt brede og at det ikke gir spisskompetanse?
Ja, absolutt. Masteren gir jo kandidater med en veldig bred kunnskapsbase og man får et godt innblikk i flere viktige aspekter innen moderne og bærekraftig oppdrett. Det er jo både positivt og negativt.
Positivt fordi?
Fordi næringen beveger seg i en retning med større kompleksitet og hvor den type breddekunnskap innen både det biologiske og det teknologiske blir viktig.
Og negativt?
Negativt, kanskje fordi jeg er usikker hvorvidt næringen er klar for, eller forstår, at de trenger den type kompetanse. Men nå skal det sies at de aller fleste av mine medstudenter har fått seg relevante jobber innen næringen, og det tyder jo på at vi er ettertraktet.
Om det er andre ting ved masteren man bør se nærmere på legger hun til:
Det er viktig når man skal hente inn og utforme mulige masteroppgaver at man tar høyde for at studentene på siv.ing.studiet har et bredt kunnskapsgrunnlag og ikke nødvendigvis har dybdekunnskapen innen biologi slik tidligere studenter på Havbruk hadde. Og så ble det jo tidlig snakket veldig høyt om at man var ettertraktet fra næringen og sikret jobb etter studiene. Dette er med på å skape høye forventninger hos studentene om at jobbene kommer nesten av seg selv, men også spesielt når det kommer til hvilke typer jobber en ser på som aktuelle som kanskje ikke samsvarer med næringens syn.
For det er ikke tilfellet?
Ikke nødvendigvis. Det ble jo også nevnt under et KABIS-møte fra en næringspartner om at studentene måtte blir flinkere til å ta kontakt og være mer frempå.
Men det fordrer jo også at næringen tar imot og er åpen for disse henvendelsene?
Ja, det gjør det selvfølgelig, det går jo begge veier.
Bibbi skrev masteroppgaven sin om en ny type metode for å forhindre lusepåslag i åpen merd ved bruk av lavfrekvent lyd. Masteren inngikk som del av et større forskningsprosjekt i samarbeid med Bremnes Seashore AS, NORCE, NIVA, FHF og UiB. Oppgaven til Bibbi skulle undersøke nærmere effekten av metoden på fiskevelferd – om det utløste stressrespons samt effekten en så på fjerning av lakselus. Les mer om masteren og resultatene her.
Hvordan var arbeidet med masteren?
Det var veldig spennende! Oppgaven innehold mange ulike deler og aspekter, som ga en god variasjon i arbeidet, men også utfordringer. Samtidig var det spesielt interessant å kunne se på nye løsninger og metoder for å bekjempe lus. Lus er jo et veldig sentralt tema i masteren og generelt i næringen. Jeg har hatt veldig gode veiledere og fått mye hjelp på veien.
Hvor går veien videre for deg?
Jeg skal fullføre bacheloren i økonomi som jeg har påbegynt på NHH. Etter det er ønsket å få seg jobb innenfor oppdrettsnæringen, og kanskje i et av de mindre selskapene.
Hvorfor et mindre selskap?
Jeg tror at man vil få sett større deler av selskapet og at det dermed er enklere å kunne få seg en mer variert erfaring i et mindre selskap. Samtidig ser jeg for meg at breddekunnskapen min vil kunne komme godt til nytte.
Så helt avslutningsvis: har du noen tips til studenter som vurderer en utdanning innen havbruk?
Hmm.. Godt spørsmål. Det er jo et studie som gir stor bredde og kunnskap innen mange spennende og interessante felt – både innovasjon, teknologi og biologi. Studiet er perfekt for de som ønsker å bidra til å jobbe for en bærekraftig næring som er i stadig vekst og hvor Norge som nasjon har store ambisjoner og gode forutsetninger for å gjøre det bra. I tillegg er jo havbruksnæringen allerede godt i gang, men det finnes fremdeles et enormt forbedringspotensialet og etterspørselen etter kunnskap er tilstede.
Om KABIS
KABIS er et samarbeidsprosjekt for å utvikle utdanningen innen bærekraftig sjømat og havbruk på Vestlandet, hvor NCE Seafood Innovation var sentral i etableringsfasen med finansiering. Les mer om KABIS her.
Sentralt i KABIS-prosjektet har vært arbeidet med å utvikle sivilingeniørstudiet Sjømat og havbruk hvor ny kunnskap blir implementert og hvor praksis utgjør et viktig element. I tillegg blir flere av utfordringene spilt inn til KABIS fra næringen utforsket gjennom masterprosjekter utført av avgangsstudentene på studiet. Sammen skal dette bidra til å skape fremtidens havbrukskandidater. Les mer om studiet her.